Hjem/Alle tjenester/Kultur og fritid/Turer og friluftsliv/Friluftsliv

Tur til Kraftstasjonen

Kraftstasjon kart

Spydeberg kraftstasjonen åpnet som museum på 1990 tallet. Selv om stasjonen ikke hadde vært i drift siden 1968 var inventar og utstyr godt bevart.  I andre etasje i museet er mulighet for å oppdatere seg på Spydebergs historie fra tidlige tider. Det er flere muligheter å gå til kraftstasjonen. Her er turruta fra Spydeberg sentrum.Utgangspunkt: Krysset på Stegenveien i bunnen av bakken opp til Hovin kirke (Grinda).  Hvis du kommer med bil, er det parkeringsmuligheter ved veien før gården Bøler. Det står skiltet Smalelvastien. Parker biler/syklene slik at de ikke hindrer trafikk til og fra gården.

Like før bakken opp til gården tar dere til venstre langs jordekanten.  Følg stien som går mellom jordet og Smalelva. Stien er tydelig, og det er satt opp en gjerdeovergang  så det er enkelt å komme seg over gjerdet som vi passere på veien. Etter jordet vider stien seg ut, og over Smalelva er det en fin bro hvor det er gøy å kaste pinner i bekken og se hvilken pinne som er kjappest under brua.

Etter brua går det innover i skogen på en god og bred sti. Dere passerer også hustufter oppe på toppen  før et skilt som peker ned til høyre viser vei til kraftstasjonen. Nede på sletta ser dere kraftstasjonen og hører bruset fra Smalelva.  Smalelva minner mer om en bekk enn ei elv, men var likevel en gang bygdas industrisentrum. Fallhøyden fra Lyseren til utløpet i Glomma er ca. 80 meter, og stryk og småfosser har vært godt utnyttet på strekningen som er ca. 8 km. En regner med at det kan ha vært mer enn 60 forskjellige "bedrifter" langs elva, - fra de mest primitive kverner og bekkesager til avanserte anlegg som papirfabrikk, teglverk og kraftverk. I dag er det bare gamle "Spydeberg Kommunale Elektricitetsverk" som står igjen, men sporene finnes fortsatt langs småstrykene. Kraftstasjonen sto  ferdig høsten 1911 med offisiell  offisell åpning i mars 1912. Bestillingene i 1911 var 820 lamper (alle under 20 watt) og 231 HK til motorer.

Kommunens utgifter til hele anlegget var på tils. kr. 318.500,- Da var også kjøp av fallrettighetene inkludert. Fallrettigheten ved Haugen kostet kr. 104.596. Det tilsvarte 100 årslønner for en maskinist. Omregnet til dagens priser utgjør dette ca. 25 millioner kroner.

Følg veien over brua over Smalelva. På venstre side ser dere skilt hvor det står Nestingen Papirfabrikk. Denne var i drift fra ca. 1810 til 1870. Produksjonen var basert på tekstilavfall (filler og kluter). Best var linkluter. Hovedhuset var på tre etasjer og tre fløyer. I tillegg fillehus, vedskur og arbeiderboliger. Vi vet at i 1852 ble det kjørt mer enn 50 tonn papir fra Nestingen til Christiania.

Under krigen mot Sverige i 1814 ble papirfabrikken brukt som sykehus (Nestingen Lazareth). Den 19. oktober foretok presten i Spydeberg jordpåkastelse på gravene til 27 soldater som døde her. De er gravlagt på Nestingen, men det nøyaktige stedet er ikke kjent.

Ved kraftstasjonen ser dere rørene som fraktet vann fra inntaksdammen oppe i lia over kraftstasjonen. Følg rørene og dere kommer opp til dammen. Det er mange ivrige bevere som jobber iherdig ved inntaksdammen, så det er mange spennende spor etter bevergnaging der oppe. Omvisning på Kratfstasjonen kan avtales med Rune Bye på tlf 905 49 469

For å komme tilbake til krysset ved Stegenveien, må dere gå samme vei tilbake som dere kom.

Tips en venn Skriv ut