Hjem/Alle tjenester/Kultur og fritid/Turer og friluftsliv/Friluftsliv

Tur til Hylligrava

Hyllingrava kart

Hylligrava ligger ca 2 km nord-vest fra Spydeberg jernbanestasjon og ca 100 m fra gården Hyllibråten. Det er funnet bare 12 hellekister i Norge, og Hylligrava er den aller nordligste. For mer enn 4000 år siden var skikken med begravelser i steinkammer utbredt langs hele kysten i Vest- og Nord-Europa. Det ble bygget kjempemessige gravkammer av steinblokker. Hylligrava er bitte-liten og fattigslig i sammenligning med dyssene i f.eks. Danmark. Men den vitner likevel om felles kultur og tro opp gjennom Europa og helt opp til Norden og Hylli i Spydeberg

Tur til Hylligrava. 

Parker bilen på togstasjonen -  gå bort til dekklageret (Continentalbygget). Det går en sti opp bak dekklageret. Har dere med barnevogn eller sykkel kan dere gå opp fra Hylli, over jernbanen og gjennom Hylligårdene. Fin sti hele veien.

Etter at du har passert Hylligårdene fortsetter du veien over jordene. Denne veien kalles Hylligata. Ute på jordet ser du det gamle sommerfjøset som tilhører Sør-Hylli. Helt fram til 1920-tallet ble kuene som gikk på sommerbeite i skogen melket der. Idet du kommer inn i skogen og starter på bakken ser du den gamle brønnen på høyre side. Den skaffer vann til gårdene på Hylli. Den kunne tørke inn når somrene var varme, og i 1947 var vannet frosset helt til St. Hans.

Fortsett opp bakken, da går du langs et smalt gjorde som tilhører Sør-Hylli. potetene som ble dyrket der ble oppbevart i en potetkjeller som vi kan se ruinene av i dag. På bakketoppen fortsetter du rett fram (veien inn til høyre fører til vanntårnet til Spydeberg kommune). Dette området kalles hvilefjellet, her er det en flat "hvile-stein" på venstre side. Dette er det høyeste punktet på veien, 170 m.o.h og er tok folket fra Hyllibråten en pust i bakken etter de hadde vært på "stasjonen" og handlet. 

Over bakkekneika kommer det ganske ungt skogsfelt på venstre hånd. Dette var innmark da husmannsvesenet var på topp i 1850. Herfra var det dyrket mark helt fram til Hyllibråten Fra 1900 vokste det til med skog i området. På venstre hånd når du kommer ut av skogsholtet og ser Hyllibråten, ligger et lite området som kalles Smedhøltet. Navnet kommer av at den første sjølveinede bonde på bruket var låsesmed. Hyllibråten var husmannsplass under Nord-Hylli fram til 1856, og var en stor husmannsplass med ca. 25 mål god jord. Det ligger flere husmannsplasser nord for Hyllibråten, du kan se ruinene av husmannsplassene Leon og Fjellstad. Kvardal er et yndet turmål, og dette var også en husmannsplass. 

For å komme til Hylligrava går du rett gjennom tunet på Hyllibråten. Hylligrava er egentlig et gravkammer, bygd av seks store steinheller. Slike gravminner kalles "hellekister". Steinhellene er ca. 20 cm tykke. Fem heller danner sideveggene og en helle ligger som tak over gravkammeret. Kista er 2,5 m lang, 1,5 m bred og 90 cm dyp.
Grava ble antagelig brukt en gang for 3-4000 år siden, dvs. i yngre steinalder. Allerede den gang hadde menneskene begynt å dyrke jorda i Spydeberg. Det var bønder som hadde ryddet beite til husdyra og dyrket korn på små åkerlapper. Kanskje var det en bondehøvding som først ble gravlagt her.

Grava ble nesten ødelagt før noen forsto at det var et oldfunn. Jernbanen ble bygd fram til Spydeberg i 1880-årene, og det var behov for store mengder med fyllmasse. Vi vet at det ble kjørt stein og sand fra dette området. Noen år senere tok eieren av Hylli, Fridtjof Funderud, kontakt med Universitetets oldsaksamling, og i 1815 fastslo historikeren A.W. Brøgger at dette var et uhyre sjeldent fornminne. Det er sansynelig at gravkammeret har vært dekket av en større haug med sand og stein, og at dette ble kjørt vekk som fyllmasse.
Det er mange stier i området, dere kan f.eks. gå bort til husmannsplassen Kvardal og følge skiltene Åsen rundt - Eller gå tilbake samme vei som dere kom. 

 

Tips en venn Skriv ut