Museer og severdigheter i Spydeberg
Spydeberg sine museer ønsker deg velkommen på besøk. Kanskje kan du finne fram til spennende gjenstander og kulturminner som du ikke har kjent til og kanskje kan dette sette deg på sporet av dine forfedres liv, aktiviteter og levemåter.
.
Her følger en oversikt over museer og severdigeher i Spydeberg.
Hovin kirke
En kan ikke tidfeste det første kirkebygget, men det antas at kirkestedet skriver seg helt tilbake til tvangskristningen for 1000 år siden. Utgravinger viser at det har stått flere eldre bygninger på området.
Kirken hadde en spesiell posisjon i katolsk tid. I 1353 kunngjorde biskop Siegfried av Oslo at alle botferdige som besøker St. Michaels kirke i Lysedal skal få 40 dagers avlat. I 1400 var kirken velstående, den eide mange gårder og hadde egen prestegård Prestby.
I 1720 fikk kirken sitt nåværende eksteriør.
Den gamle kirkegårdsmuren er fra 1838. Gravkapellet ble innviet i 1931.
Hovin kirke ligger ca 3 km fra Spydeberg sentrum langs Stegenveien.
Heli kirke
Kirkestedet er svært gammelt. Allerede før år 1400 hadde Heli kirke rettigheter i 30 gårder, og egen prestegård, Prestby. Den første kirken vi finner omtalt i arkivene var en tjærebredd tømmerbygning med spontak.
Sannsynligvis var Heli kirke aller først en privat kirke eller lovkirke med egen prest. Katolsk tankegods holdt seg lenge i Heli, og kirken holdt på å bli revet etter reformasjonen. Da det ble bygd ny hovedkirke i Spydeberg, ble det gjort forsøk på å nedlegge Heli kirke, men i 1845 skriver stiftsdireksjonen: Hæhli kirke kan ej vorde sløifet og henlagt til Hovedkirken.
Det ble bygget ny tømmerkirke i 1663, som holdt stand i nesten 200 år. Den neste kirken ble bygd i 1863. Den brant ned til grunnen etter lynnedslag i 1996. Ny kirke ble reist med den gamle som modell i 2001.
Kirkegårdsmuren ble anlagt i 1838-40, mens kapellet ble innviet i 1930.
Kirken ligger ca 8 km sør for Spydeberg sentrum langs rv 122.
Spydeberg kirke
Det første kirkebygget i Spydeberg ble reist på gården Spjotaberg. Dette har senere blitt bygdas navn. En kan ikke tidfeste den første kirken, men det er mulig at den skriver seg helt tilbake til kristningen av Viken omkring år 1000.
Allerede på 1200-tallet ble det bygget en steinkirke her, og rester av denne finnes fortsatt i kirkemurene.
I katolsk tid var Spydeberg kirke viet til helgenen St. Margrete med messedag 20. juli. Etter reformasjonen overtok kongen kirker og kirkegods, som senere ble solgt og var i private hender i over hundre år.
Etter lynnedslag i 1841 ble steinkirken totalt ødelagt. Den nåværende bygningen sto ferdig i 1844. Svært verdifulle treskulpturer fra den gamle kirken, oppbevares i Oldsaksamlingen. Av disse kan det for eksempel nevnes en døpefont er av kleberstein og skriver seg fra 1100-tallet.
Spydeberg kapell ble oppført i 1921/22, og er ombygd i 1993.
Beplantingen rundt den gamle kirkegården ble utført i 1882.
Spydeberg kirke ligger ca 3 km sør for Spydeberg sentrum
Spydeberg prestegård i Giltvedtveien
Spydeberg prestegård ble i løpet av 1990-årene og i årene etter tusenårsskiftet erkjent som et rikshistorisk sted av nasjonal verdi. Hovedbygningen, stabburet, tunet og hagen på prestegården ble fredet av Riksantikvaren i 1991.
Historisk er det to perioder som er sentrale i prestegårdens historie.
Jacob Nicolaj Wilse var en typisk representant fra opplysningstiden og prest i Spydeberg fra 1768 til 1786. Han bodde på prestegården Spydeberg prestegård. I tillegg til prestegjerningen var han en fremragende vitenskapsmann innen natur- og kulturhistorie. Langt forut for sin tid gjorde han systematiske meteorologiske målinger i Spydeberg som de første i Norge, og samarbeidet med meteorologer i Berlin, Paris og København. Wilses bokverk Spydebergs Beskrivelse fra 1779 er et kjent referanseverk ved nordiske universiteter. Han virket også som en pådriver i arbeidet med å opprette eget universitet i Oslo.
Prestegården spilte også en viktig rolle i 1814. Det var her kong Christian Frederik kapitulerte, og holdt statsråd 8. august. Her begynte arbeidet med på unionstraktaten med Sverige som senere ble fullført som Konvensjonen i Moss den 14. august 1814.
Hovedbygningen, stabburet, tunet og hagen på prestegården ble fredet av Riksantikvaren i 1991. De siste årene har det pågått et omfattende registrerings- og restaureringsarbeid på prestegården. Dette arbeidet vil ferdigstilles til grunnlovsjubileet i 2014.
Bygdetunet
Spydeberg bygdetun ligger ca. 3 km nord for Spydeberg sentrum i skogbrynet ved Hov gamle skole. Arbeidet på Hovsvangen startet i 1947 på et 6 dekar vakkert område hvor det fra før lå en samling gravhauger. Bygdetunet ble åpnet i 1955, og eies av Spydeberg Historielag. På tunet er det 9 antikvariske bygninger som kommer fra forskjellige steder i bygda. En av bygningene er skolehuset som viser både omgangsskole og den første faste skolen. Like ved tunet ligger også ei gammel husmannstue. Museet kan vise til over 1000 gjenstander i samlingen sin. Sentralt på området ligger 3 gravhauger som er gravd ut og registrert, men lagt opp igjen slik de lå.
Fylkesvei 202, Lysernveien i Spydeberg passerer Galtebo våpensamling
Galtebo våpensamling
På Galtebo gård, som ligger ca 4 km nord for Spydeberg sentrum, finnes for de fleste en noe ukjent severdighet, nemlig Hans E. Galtebo’s våpensamling. Samlingen inneholder alt fra pistoler fra Tordenskiolds tid til en forladning fra en torpedo. Til sammen inneholder samlingen over 200 våpen, jaktvåpen, rifler, pistoler, en flintdolk og kanoner de eldste objektene fra 1700-tallet. Den unike samlingen ble skjenket til Spydeberg kommune i 1933 av Hans E. Galtebo.
Smalelvamuseet
Ca. 6 km nord-øst for Spydeberg sentrum kommer vi til Solbergkrysset. En kilometer herfra og vestover fører oss mot Smalelva, som renner fra innsjøen Lyseren til Glomma.
Smalelva var knyttet til en lang rekke former for industri fra 1500 tallet og til 1968 da produksjonen av elektrisk kraft stanset. Museet åpnet i 1993 og forteller historien om virksomheten langs elva.
Omvisning etter avtale
Amundrud gårdsmuseum
1 km nordvest for Lyseren finner vi Amundrud gårdsmuseum som åpnet 1998. På gårdsmuseet finnes gjenstander som kan knyttes til tidligere drift og aktiviteter ved gården. Her finnes alt fra gamle møbler, pyntegjenstander, service, redskaper osv. Museet har en enestående samling av blant annet gamle symaskiner.
Omvisning etter avtale
_____________
Forsvarsverkene
Før unionsoppløsningen i 1905 var Spydeberg ansett som et viktig strategisk område ved et eventuelt angrep fra øst. Det ble derfor i årene 1899 til 1920 anlagt nye befestningsanlegg i en kjede langs Glomma: Skorobatteriene, Langnesbatteriet på Bovim og Graakollbatteriet på Grååsen. Her var det betydelig militær aktivitet fram til unionskrisen var over.
Langnesbatteriet fikk også et galleri i fjellet til vern av jernbanebrua, og i 1917 ble det satt opp to luftvernkanoner på Gråkollen for å verne Kykkelsrud kraftstasjon mot luftangrep og inntrengning via luftballonger.
I 1856 bygde man Fossumbrua over Glomma mot Askim. På Spydeberg-siden ble det sprengt inn et forsvarsverk i fjellet i 1917, et såkalt brogalleri, til forsvar av brua. Fossum brogalleri har en korridor på 32 m innsprengt i fjellet, med skyteskår rettet mot brua. Anlegget hadde brønn, mannskapsrom, proviantrom, kjøkken, to priveter og ammunisjonsrom.
Det var harde kamper her den 12. april 1940, men selve brogalleriet ble ikke brukt. Brua ble forsøkt sprengt av norske styrker, men forsøket mislyktes.
Hovin kirke
En kan ikke tidfeste det første kirkebygget, men det antas at kirkestedet skriver seg helt tilbake til tvangskristningen for 1000 år siden. Utgravinger viser at det har stått flere eldre bygninger på området.
Kirken hadde en spesiell posisjon i katolsk tid. I 1353 kunngjorde biskop Siegfried av Oslo at alle botferdige som besøker St. Michaels kirke i Lysedal skal få 40 dagers avlat. I 1400 var kirken velstående, den eide mange gårder og hadde egen prestegård Prestby.
I 1720 fikk kirken sitt nåværende eksteriør.
Den gamle kirkegårdsmuren er fra 1838. Gravkapellet ble innviet i 1931.
Hovin kirke ligger ca 3 km fra Spydeberg sentrum langs Stegenveien.
Heli kirke
Kirkestedet er svært gammelt. Allerede før år 1400 hadde Heli kirke rettigheter i 30 gårder, og egen prestegård, Prestby. Den første kirken vi finner omtalt i arkivene var en tjærebredd tømmerbygning med spontak.
Sannsynligvis var Heli kirke aller først en privat kirke eller lovkirke med egen prest. Katolsk tankegods holdt seg lenge i Heli, og kirken holdt på å bli revet etter reformasjonen. Da det ble bygd ny hovedkirke i Spydeberg, ble det gjort forsøk på å nedlegge Heli kirke, men i 1845 skriver stiftsdireksjonen: Hæhli kirke kan ej vorde sløifet og henlagt til Hovedkirken.
Det ble bygget ny tømmerkirke i 1663, som holdt stand i nesten 200 år. Den neste kirken ble bygd i 1863. Den brant ned til grunnen etter lynnedslag i 1996. Ny kirke ble reist med den gamle som modell i 2001.
Kirkegårdsmuren ble anlagt i 1838-40, mens kapellet ble innviet i 1930.
Kirken ligger ca 8 km sør for Spydeberg sentrum langs rv 122.
Spydeberg kirke
Det første kirkebygget i Spydeberg ble reist på gården Spjotaberg. Dette har senere blitt bygdas navn. En kan ikke tidfeste den første kirken, men det er mulig at den skriver seg helt tilbake til kristningen av Viken omkring år 1000.
Allerede på 1200-tallet ble det bygget en steinkirke her, og rester av denne finnes fortsatt i kirkemurene.
I katolsk tid var Spydeberg kirke viet til helgenen St. Margrete med messedag 20. juli. Etter reformasjonen overtok kongen kirker og kirkegods, som senere ble solgt og var i private hender i over hundre år.
Etter lynnedslag i 1841 ble steinkirken totalt ødelagt. Den nåværende bygningen sto ferdig i 1844. Svært verdifulle treskulpturer fra den gamle kirken, oppbevares i Oldsaksamlingen. Av disse kan det for eksempel nevnes en døpefont er av kleberstein og skriver seg fra 1100-tallet.
Spydeberg kapell ble oppført i 1921/22, og er ombygd i 1993.
Beplantingen rundt den gamle kirkegården ble utført i 1882.
Spydeberg kirke ligger ca 3 km sør for Spydeberg sentrum
Spydeberg prestegård i Giltvedtveien
Spydeberg prestegård ble i løpet av 1990-årene og i årene etter tusenårsskiftet erkjent som et rikshistorisk sted av nasjonal verdi. Hovedbygningen, stabburet, tunet og hagen på prestegården ble fredet av Riksantikvaren i 1991.
Historisk er det to perioder som er sentrale i prestegårdens historie.
Jacob Nicolaj Wilse var en typisk representant fra opplysningstiden og prest i Spydeberg fra 1768 til 1786. Han bodde på prestegården Spydeberg prestegård. I tillegg til prestegjerningen var han en fremragende vitenskapsmann innen natur- og kulturhistorie. Langt forut for sin tid gjorde han systematiske meteorologiske målinger i Spydeberg som de første i Norge, og samarbeidet med meteorologer i Berlin, Paris og København. Wilses bokverk Spydebergs Beskrivelse fra 1779 er et kjent referanseverk ved nordiske universiteter. Han virket også som en pådriver i arbeidet med å opprette eget universitet i Oslo.
Prestegården spilte også en viktig rolle i 1814. Det var her kong Christian Frederik kapitulerte, og holdt statsråd 8. august. Her begynte arbeidet med på unionstraktaten med Sverige som senere ble fullført som Konvensjonen i Moss den 14. august 1814.
Hovedbygningen, stabburet, tunet og hagen på prestegården ble fredet av Riksantikvaren i 1991. De siste årene har det pågått et omfattende registrerings- og restaureringsarbeid på prestegården. Dette arbeidet vil ferdigstilles til grunnlovsjubileet i 2014.
Bygdetunet
Spydeberg bygdetun ligger ca. 3 km nord for Spydeberg sentrum i skogbrynet ved Hov gamle skole. Arbeidet på Hovsvangen startet i 1947 på et 6 dekar vakkert område hvor det fra før lå en samling gravhauger. Bygdetunet ble åpnet i 1955, og eies av Spydeberg Historielag. På tunet er det 9 antikvariske bygninger som kommer fra forskjellige steder i bygda. En av bygningene er skolehuset som viser både omgangsskole og den første faste skolen. Like ved tunet ligger også ei gammel husmannstue. Museet kan vise til over 1000 gjenstander i samlingen sin. Sentralt på området ligger 3 gravhauger som er gravd ut og registrert, men lagt opp igjen slik de lå.
Fylkesvei 202, Lysernveien i Spydeberg passerer Galtebo våpensamling
Galtebo våpensamling
På Galtebo gård, som ligger ca 4 km nord for Spydeberg sentrum, finnes for de fleste en noe ukjent severdighet, nemlig Hans E. Galtebo’s våpensamling. Samlingen inneholder alt fra pistoler fra Tordenskiolds tid til en forladning fra en torpedo. Til sammen inneholder samlingen over 200 våpen, jaktvåpen, rifler, pistoler, en flintdolk og kanoner de eldste objektene fra 1700-tallet. Den unike samlingen ble skjenket til Spydeberg kommune i 1933 av Hans E. Galtebo.
Smalelvamuseet
Ca. 6 km nord-øst for Spydeberg sentrum kommer vi til Solbergkrysset. En kilometer herfra og vestover fører oss mot Smalelva, som renner fra innsjøen Lyseren til Glomma.
Smalelva var knyttet til en lang rekke former for industri fra 1500 tallet og til 1968 da produksjonen av elektrisk kraft stanset. Museet åpnet i 1993 og forteller historien om virksomheten langs elva.
Omvisning etter avtale
Amundrud gårdsmuseum
1 km nordvest for Lyseren finner vi Amundrud gårdsmuseum som åpnet 1998. På gårdsmuseet finnes gjenstander som kan knyttes til tidligere drift og aktiviteter ved gården. Her finnes alt fra gamle møbler, pyntegjenstander, service, redskaper osv. Museet har en enestående samling av blant annet gamle symaskiner.
Omvisning etter avtale
_____________
Forsvarsverkene
Før unionsoppløsningen i 1905 var Spydeberg ansett som et viktig strategisk område ved et eventuelt angrep fra øst. Det ble derfor i årene 1899 til 1920 anlagt nye befestningsanlegg i en kjede langs Glomma: Skorobatteriene, Langnesbatteriet på Bovim og Graakollbatteriet på Grååsen. Her var det betydelig militær aktivitet fram til unionskrisen var over.
Langnesbatteriet fikk også et galleri i fjellet til vern av jernbanebrua, og i 1917 ble det satt opp to luftvernkanoner på Gråkollen for å verne Kykkelsrud kraftstasjon mot luftangrep og inntrengning via luftballonger.
I 1856 bygde man Fossumbrua over Glomma mot Askim. På Spydeberg-siden ble det sprengt inn et forsvarsverk i fjellet i 1917, et såkalt brogalleri, til forsvar av brua. Fossum brogalleri har en korridor på 32 m innsprengt i fjellet, med skyteskår rettet mot brua. Anlegget hadde brønn, mannskapsrom, proviantrom, kjøkken, to priveter og ammunisjonsrom.
Det var harde kamper her den 12. april 1940, men selve brogalleriet ble ikke brukt. Brua ble forsøkt sprengt av norske styrker, men forsøket mislyktes.
